En hane i kurven (Oppgave 1, bilde 1)

EN HANE I KURVEN


”Rocken har døvva”, utbryter Lorang, nærmest konstaterer at dette er et faktum.
”Den kommer nok sterkt tilbake. Kanskje den bare er på feriekoloni?”, svarer broren spøkefullt. Klangen i rommet har nesten et anslag av ekko over seg.
Gjennom disen av tettpakka røyk og gammel fyll kan man skimte konturen av typen menneske. Diskusjonen går om ikke høylydt, så i alle fall engasjerende. Et engasjement som var preget av en viss form for slapphet. Ikke fordi det var kjedelig å diskutere rock, tvert imot, men dagen derpå-toget som var ute på tokt var denne dagen fylt til randen av angst, smerter og nerver, og nærmet seg endestasjonen.
På gulvet ligger et hanekostyme sammenkrøllet, og i motsatt hjørne ligger et kostyme som forestiller hanens bedre halvdel. Kostymefesten hadde vært en ubetinget suksess, men dagen derpå er sjelden like innbydende.

Dragningen mot de lekre fjærkre hadde vært der fra barnsben av, og rett som det var gikk de rundt med de fargerike draktene også til hverdags.
Det hele begynte i barneårene, da de fikk hvert sitt kostyme som var spesialstrikket av deres tante Rigmor, eller ”høna” som hun ofte ble kalt av venner. Bildet av de to brødrene iført dette kostymet hang på veggen like ved inngangspartiet av deres trange, men koselige hybel.
Det var nok ikke heller tilfeldig at det var bror Janne som hadde fått hønekostymet i sin tid. Han var ikke utpreget feminin, men var absolutt mer i kontakt med sin feminine side, enn hva Lorang var.
Han hadde slitt litt i barneårene da Janne heller ikke var et vanlig navn å kalle en norsk gutt. Foreldrene hadde forsvart navnet med at sønnen var oppkalt etter den humørfylte, svenske stand-up komikeren Janne Svensson, som hadde sin storhetstid på 60 – og 70-tallet.

I stua står Lorang og strekker hånden målbevisst ned i sin egen lomme for å dra opp en röyk. Det eneste han finner er et bilde. Et bilde av Eva. Ekskjäresten.
Den litt for lange nesa, samt et noe rart overbitt var de eneste skavanker i ett ellers vakkert ansikt på en flott kropp. Det lange englehåret pleide å flagre i vinden.
Forholdet hadde hatt sine opp- og nedturer, som de fleste forhold. Et av problemene hadde värt at hun også hadde hatt et forhold til Janne.
Lorang var ikke bitter, men syntes det var leit at det korte forholdet hadde fått en såpass brå slutt. Det var nok Eva som var problemet, som ikke kunne klare å bestemme seg for hva hun ville, hun var tydelig forvirret.

Fra kjökkenet höres en dump lyd. Det var Janne som mistet mobilen rett ned på det laminerte parkettgulvet. Han böyer seg ned, plukker den varsomt opp og blåser bort et par hybelkaniner. Her burde det kanskje settes vaskekluter til, men först måtte det tastes inn et åttesifret nummer i det blåskimrede displayet.
-”Eva? Hei! Janne her..”

”Janne?? Slutt med det jävla tullet...Jeg orker ikke mer!”, skrek hun.

-”Men Eva, jeg ville bare...”

-”Dra til psykologen din du, eller helvete om du vil..” stotret hun frem för röret ble slengt på i en voldsom fart.

”Jenter”, tenkte Janne og laget seg en feit blings med syltetöy på.

Han tar med seg maten sin, går inn i stua, finner frem fjernkontrollen og legger seg godt til rette i skinnsofaen. Akkurat da han får lent seg godt tilbake og pröver å glemme Eva for en stund, knakker det forsiktig på dören. Deretter et litt hardere knakk. Omsider får han stablet seg på beina og går lutrygget mot dören.

Der står det en mann i 50-årene med lang, svart frakk. Et par firkantede briller er plassert pent på nesen, litt langt frem. Det var ikke uten grunn han var Wesenlund-fan. Håret er grått og tynt, men filthatten dekker det meste.
Det lure smilet inne blant skjeggstubbene er der fortsatt. Joda, det var igrunn ikke så vanskelig å dra kjensel på sin egen far.

-”Nå Lorang, står til?”

Han nikket bekreftende. ”Joda, her er alt ved det gamle”:

Faren hadde med seg en pose fylt til randen med bilder fra hans ferie til India, og de to setter seg godt til rette i sofaen og begynner å kikke.
Faren ser så rundt seg, og legger merke til de to kostymene som ligger sammenkröllet på gulvet, og sender deretter et blikk tilbake til lorang.

-”Du skjönner, jeg er bedt på kostymefest. Vet bare ikke helt hvilket av de to kostymene jeg skal bruke....”